- Øving 5.1.1–5.1.6, side 149
- Øving 5.2.1–5.2.4, side 159
- Øving 5.3.1–5.3.3, side 167
- Øving 5.4.1–5.4.6, side 179
- Øving 5.5.1–5.5.3, side 186
- Øving 5.6.1–5.6.2, side 193
- Øving 5.7.1–5.7.8, side 202
- TEST DEG SELV side 149
- TEST DEG SELV side 159
- TEST DEG SELV side 167
- TEST DEG SELV side 179
- TEST DEG SELV side 186
- TEST DEG SELV side 193
- TEST DEG SELV side 202
Øving 5.4.1–5.4.6, side 179
5.4.1
Erstatningstvisten reiser spørsmålet om et eventuelt arbeidsgiveransvar kan gjøres gjeldende etter reglene i skadeserstatningsloven om arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker, jf. § 2-1. Redningsselskapet kan få objektivt ansvar som arbeidsgiver under forutsetning av at Truls var uaktsom i tjenesten.
Det er opplyst at Truls glemte sikkerhetsslyngen. Det taler for en viss uaktsomhet. Her må vi imidlertid vurdere den spesielle situasjonen som en redningsmann er i. Det skal tas avgjørelser i løpet av sekunder, og det må være rom for en god del feil. Det kan være forskjell på omstendighetene. Én ting er avgjørelser som må tas raskt i et forrykende uvær der den forulykkede når som helst kan forsvinne i det frådende havet. Noe annet er å redde en person opp av et blikkstille hav der det er god tid til å handle i samsvar med alle instrukser om sikkerhet. Det er opplyst at det er storm, og at fartøyet er i ferd med å forlise. Jeg antar derfor at Truls ikke handlet uaktsomt, til tross for at sikkerhetsslyngen skulle vært festet. Dermed er det heller ikke grunnlag for å holde redningsselskapet ansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1.
Konklusjonen blir at redningsselskapet ikke får erstatningsansvar.
5.4.2
Oppgavens faktum er dessverre fra virkeligheten, men skolens navn er anonymisert med fiktivt navn.
Spørsmålet om et eventuelt erstatningsansvar vurderes ut fra ulike regler i skadeserstatningsloven.
- Drøft og vurder om elevene kan få erstatningsansvar.
Er det elever under 18 år som har gjort skadene, kan hver enkelt få erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1.
Det virker som om skadene ble gjort forsettlig eller med grov uaktsomhet. Alder, skyldgrad mv. taler for erstatningsansvar. Det er ikke grunnlag for kollektivt å holde alle elevene ansvarlige. Ansvaret må plasseres hos dem som gjorde skadene. Konklusjonen blir at de elevene som gjorde skadene, får erstatningsansvar. - Drøft og vurder om foreldrene kan få erstatningsansvar.
I dette tilfellet kan foreldrene til hver enkelt skadevolder under 18 år få objektivt ansvar for inntil kr 5 000, jf. § 1-2 nr. 2, siden den mindreårige har handlet forsettlig eller uaktsomt. Det er bare foreldre som bor sammen med og har omsorgen for elevene, som kan få ansvar. Med omsorg siktes det til foreldreansvar etter barnelovens bestemmelser, og med «bo sammen med» siktes det til hvor elevene har fast bosted. Konklusjonen blir at hver av foreldrene til de elevene som gjorde skadene, får objektivt ansvar med inntil kr 5 000. - Drøft og vurder om skolen kan få erstatningsansvar.
Skolen kan få erstatningsansvar som arbeidsgiver etter skadeserstatningsloven § 2-1. Ansvaret forutsetter at læreren har vært uaktsom. Spørsmålet blir derfor om Gro er å bebreide for ikke å ha passet godt nok på.
Hun er nok å bebreide for ikke å ha overvåket festingen og stanset drikkingen av alkohol. Som ansvarlig leder av en elevekskursjon er hun forpliktet til å passe på elevene og gjøre det som er rimelig å kreve.
Noen vil kanskje vurdere om elevenes uaktsomhet kan utløse erstatningsansvar for skolen. Elevene er ikke arbeidstakere. Deres handlinger kan derfor ikke påføre skolen objektivt ansvar på grunnlag av skadeserstatningsloven § 2-1. Ansvar må derfor ha grunnlag i lærerens og ikke elevenes forhold. Konklusjonen blir at skolen får erstatningsansvar på grunnlag av § 2-1 - Drøft og vurder om læreren Gro kan få erstatningsansvar.
Gro kan få et personlig ansvar etter den alminnelige skyldregelen. Likevel kan skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 2 om lemping av arbeidstakers ansvar redde henne. Gro kan ved sin uaktsomhet bli ansvarlig overfor skadelidte og regressansvarlig overfor sin arbeidsgiver hvis arbeidsgiveren har dekket tapet. I de fleste tilfeller vil det normalt være urimelig å la det endelige tapet hvile på arbeidstakeren. Det rimelige er at arbeidsgiveren bærer tapet. Bare i mer ekstraordinære tilfeller kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren bærer en del av tapet, se skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 1 og nr. 2 andre punktum.
Jeg antar at Gros uaktsomhet ikke er tilstrekkelig grov til å gi skolen regressrett etter § 2-3 nr. 1. Min konklusjon blir at Gro skal frikjennes.
5.4.3
- Ta stilling til om lokomotivføreren kan bli ansvarlig.
Lokomotivføreren har brutt både skrevne og uskrevne normer for forsvarlig atferd. Natasja har ikke opptrådt slik det er rimelig å kreve av henne som lokomotivfører. Handlingen er spesielt farlig. Det er derfor grunnlag for ansvar etter den ulovfestede skyldregelen.
Selv om lokomotivføreren får ansvar overfor skadelidte, er det ikke sikkert at hun helt eller delvis må bære hele det endelige tapet. Det er i utgangspunktet jernbaneselskapet som skal bære tapet (se drøfting nedenfor), men har hennes uaktsomhet vært tilstrekkelig grov, kan hun etter skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 1 bli nødt til å erstatte helt eller delvis det jernbaneselskapet har måttet betale til skadelidte. - Ta stilling til om jernbaneselskapet kan bli ansvarlig.
Jernbaneselskapet kan bli ansvarlig etter den ulovfestede skyldregelen hvis selskapets styre og øverste ledelse ikke har gjort det som er rimelig å kreve. Mangel på opplæring av lokomotivførere, utilstrekkelige regler for slikt arbeid, mangelfulle sikkerhetsregler og manglende kontroll er forhold som kan gi selskapet ansvar på dette grunnlaget.
Jernbaneselskapet kan også bli ansvarlig på grunnlag av regelen om det objektive arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1. Etter denne regelen blir arbeidsgiveren ansvarlig for de feil og forsømmelser som arbeidstakerne gjør i tjenesten. Vi har konstatert at lokomotivføreren var uaktsom, og at handlingen ble begått under utføring av arbeid for arbeidsgiveren. Dermed blir jernbaneselskapet erstatningsansvarlig på dette grunnlaget.
Jernbaneselskapet kan også bli ansvarlig på grunnlag av den ulovfestede regelen om objektivt ansvar. Det foreligger rettspraksis der NSB har blitt erstatningsansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag. Jernbanedrift representerer en ekstraordinær skaderisiko. Den er stadig, og skadene i dette tilfellet er typiske for jernbanedrift. Det er derfor grunnlag for ulovfestet objektivt ansvar.
5.4.4
Læreren har løsningsforslag.
5.4.5
Læreren har løsningsforslag.
5.4.6
Læreren har løsningsforslag.